fredag 14. februar 2014

Januar og februar i 9 bilder



Sukk. Det har vært lite tid til fristedet mitt i det siste. Siden jeg kom til Oslo har dagene mine vært preget av ting man må, men ikke alltid vil gjøre. Som bæringen, vaskingen og de mange timene man bruker på å komme seg på plass i en ny leilighet. Det har også vært bursdagfeiring og gaver, ny ullsofa fra Bolia, og unødige anstfylte tanker om rødvinsflekker under innflyttningsfesten. Det har vært nye mennesker å bli kjent med, spennende hverdager i ny jobb, og magiske, men altfor få, dager i London med min mor. Phantom of the opera, shopping i Oxford Street og nye, eksotiske smaker på Jamies Italian restaurant. Så, om opplevelsene på kort sikt har skortet litt på bloggingen, har jeg i hvertfall fått samlet opp nye impulser jeg kan dele med dere. 

Mannen og jeg har omsider kommet oss til Oslo, og mer presist, på Bjølsen. Selv om det er godt å endelig ha et sted å kalle hjemme, føles ikke dette helt som hjemme. Vi bor i 1 etg, og har blant annet fullt innsyn inn i leiligheten - hallo naboer og forbipasserende! Gulvet er som forventet, i grå linoleum, av den typen som er oftest brukt på kontorer og sykehjem. Stikkkontaktene er plassert midt på veggen, så ledningene henger i hytt og gevær. Og veggene, ja de er både beige og oransje. Jeg ser definitivt fordelene ved å bo så billig som vi gjør, men jeg er jo en vaskeekte perfeksjonist, og ikke minst en estetiker. Når det er sagt har jeg bodd i mange rare leiligheter, og trivdes veldig fint selv om det ikke var nytt, men de leilighetene hadde noe som denne leiligheten mangler, nemlig personlighet og sjel. Og det hadde jeg vel ikke akkurat forventet av en studentbolig, men om det ikke er gammelt og sjelfullt så må det ihvertfall være relativt nytt og hvitt, som et tomt lerret man kan jobbe litt med.
Så jeg var ikke vanskelig å be da mannen fåreslo at vi skulle søke oss videre til en ny studentbolig. I mars flytter vi enda en gang, og forhåpentligvis blir det siste gang på en stund! Det er fortsatt en studentbolig, men i 2. etg, med balkong og parkutsikt. Og veggene, de er hvite. Og stikkkontaktene på gulvnivå, der de skal være. Det er vel ikke så rart at miljø og omgivelser vekker følelser, gode og dårlige, det var jo derfor jeg valgte å bli eksponeringsdesigner.

Det ble litt mye tekst denne gangen, men det føltes litt nødvendig etter å ha forsømt fristedet så lenge. Sånn er det vel å ha flink pike syndrom ;)

Fin uke til dere.




2 kommentarer:

  1. Fine Wenche, så deilig med balkong og park og stikkontaker på gulvnivå! Hurra for det! ;)

    SvarSlett
  2. Fine Marte! Haha, stikkkontakter midt på veggen ble litt for mye for meg :p Tommel opp for balkong og 2. etg! :D

    Klem

    SvarSlett